Pietro Querinis historie
Den 25. april 1431 satte Pietro Querini, en venetiansk adelsmann og kjøpmann, seil fra Candia (nå Kreta) om bord på Cocca Querina, og fraktet verdifull last, inkludert Malvasia-vin, olivenolje, rosiner, bomull og andre verdifulle varer.
Destinasjonen hans var Flandern, et av Europas viktigste handelsknutepunkter.
Querini og hans mannskap på 68 menn, inkludert Cristofalo Fioravanti og Nicolò de Michiel, møtte en dramatisk reise.
Legg ut på dette eventyret og utforsk historien som knyttet Europa sammen fra sør til nord, til sjøs og på land, mellom 1431 og 1433.
Historien om Querina bind 1. Kunstverk av Franco Fortunato, utstillingen «Historien om Querina»
Pietro Querinis reise
Den første delen av reisen var full av vanskeligheter.
Den 2. juni 1431 røk roret, noe som tvang Cocca Querina til å legge til kai i Cadiz i Spania for reparasjoner. Etter et lengre opphold gjenopptok skipet endelig reisen den 14. juli, men sterk motvind førte det mot Kanariøyene. Da det var tilbake på kurs, nådde det Lisboa den 29. august, hvor ytterligere reparasjoner var nødvendige for å forsterke skipet og fylle på forsyningene.
Da de satte seil igjen 14. september, møtte mannskapet nye utfordringer. Til tross for forverrede værforhold, stoppet Querini i havnen i Muros 26. oktober. Før han fortsatte reisen, besøkte han St. Jakobs kirke i Santiago de Compostela, ledsaget av noen medlemmer av mannskapet sitt.
Skipbruddet og kampen for å overleve
Den 5. november 1431 seilte Querina av sted igjen, men voldsomme stormer drev skipet forbi Kapp Finisterre, utenfor den irske kysten. De ubarmhjertige vindene presset skipet mot Scillyøyene, og deretter lenger nord. Stillet overfor ekstreme forhold bestemte Querini seg for å senke to livbåter: Schiffo, med 21 sjømenn, og Fusta, som fraktet de resterende 47 mennene, inkludert Querini selv. I løpet av natten mistet de to båtene kontakten, og det ble senere oppdaget at alle sjømennene om bord på Schiffo hadde omkommet.
Situasjonen på Fusta var alvorlig: roret røk, og mannskapet var prisgitt bølgene og den intense kulden, som til slutt førte dem utenfor polarsirkelen. Av de 47 mennene bukket 26 under for hypotermi eller døde etter å ha drukket saltvann i et desperat forsøk på å slukke tørsten.
Frelse i Lofoten
Den 4. januar 1432 fikk de overlevende øye på land. Den 6. januar nådde de endelig Sandøya, en av Lofoten, hvor de søkte ly blant restene av båten sin og overlevde ved å spise snø, snegler og limpets. Utfordringene vedvarte, ettersom den sterke kulden og matmangelen gjorde situasjonen deres desperat.
Etter elleve dager snudde lykken da Querinis lojale tjener oppdaget en forlatt hytte og tegn til menneskeliv i nærheten. I februar fant en norsk fisker og hans to sønner, som hadde kommet til Sandøya for å sjekke husdyrene, skipbruddene og tok dem med til Røst, en liten fiskerlandsby.
Livet på Røst og oppdagelsen av tørrfisk
Røst-samfunnet tok imot de overlevende med stor gjestfrihet og ga dem mat, husly og omsorg. Pietro Querini ga en detaljert beskrivelse av landsbyen, lokalbefolkningens skikker og levesett. Det var her han møtte tørrfisk for første gang, en fisk som ble tørket i vind og sol uten bruk av salt, og som var en avgjørende ressurs for lokalbefolkningens overlevelse.
Hjemkomsten
Etter å ha tilbrakt hundre dager på Røst, bestemte mannskapet seg for å returnere til Venezia. Den 14. mai 1432 dro de av gårde med et skip på vei til Bergen, med seksti tørrfisk som vertene hadde gitt dem. Reisen fortsatte med noen få tilbakeslag. Den 29. mai ankom de Trondheim, hvor de hyllet relikviene til Olav den hellige og fikk vite om en konflikt mellom Norges konge og tyskerne.
De bestemte seg deretter for å reise til Söderköping for å møte sin landsmann, Zuan Francis, som bodde på Stegeborg slott i Sør-Sverige. De krysset Sverige og ankom Vadstena, hvor de stoppet ved Birgittaklosteret under avlatsperioden som fant sted i den nyoppbygde kirken viet til helgenen. Querini gjenforente seg senere med sin landsmann, som hjalp ham med å fortsette reisen til Venezia.
I Lödöse, et viktig handelsknutepunkt i middelalderen nær dagens Gøteborg, delte mannskapet seg: Noen, inkludert Cristofalo Fioravanti og Nicolò de Michiel, la ut til Rostock i Tyskland, mens andre, inkludert Querini, reiste til England. Querini ankom King's Lynn 22. september 1432, fortsatte deretter til London via elven til Cambridge, med stopp ved benediktinerklosteret Walden Abbey, nå Audley End House , hvor han ble tatt imot av venetianske kjøpmenn. Fra London fortsatte han reisen gjennom Flandern, Tyskland og Sveits, og nådde endelig Venezia 25. januar 1433.
Konklusjon
Pietro Querinis reise var ikke bare et ekstraordinært eventyr, men markerte også starten på en kulturell og gastronomisk utveksling mellom Nord-Europa og Italia. Rapporten hans, som ble presentert for dogen i Venezia, gir en detaljert beretning om menneskelig lidelse og motstandskraft, samt verdifull innsikt i skikker og praksis hos de nordiske befolkningene på 1400-tallet.
Det er to separate rapporter om det ekstraordinære eventyret, den ene av Pietro Querini, oppbevart i to manuskriptkopier i Biblioteca Apostolica Vaticana og Biblioteca Marciana i Venezia, den andre av de to overlevende skipsoffiserene Cristoforo Fioravanti og Nicolò di Michiel, oppbevart i Biblioteca Nazionale, skrevet av Marceca Nazionale, Samlingen. den florentinske humanisten Antonio di Corrado de Cardini.
Interessante gjenklang av Querinis epos er også tydelige i datidens sjøkart , som i Andrea Biancos Atlas fra 1436, som indikerer «stocfis» i Lofoten-området, og i det berømte verdenskartet av Fra' Mauro (1457–1459), som skriver: «Questa provincia di Norvegia scorse misier Piero Querino come e noto», en: «Denne provinsen i Norge var Piero Querino som og kjent».
[…] I mine bønner ba jeg Herren om nåde til å komme hjem frisk og finne mine kjære i god behold. Og slik skjedde det.
La oss derfor prise og ære vår Herre in sechula sechulorum. Amen.»
For sitatene: Il naufragio della Querina av Paolo Nelli.
Informasjonen ble hentet fra:
Pluda, Angela. 2021. Infeliçe e sventuratta coca Querina»: I racconti originali del naufragio dei Veneziani nei mari del Nord. Roma: Viella Libreria Editrice.
Nelli, Paolo. 2019. Il naufragio della Querina. Veneziani nel circolo polare artico. Roma: Nutrimenti
Chiampesan Giovanni, Romina Graziano. 2024. Itinerarium Bacalae. Dueville: Agorà-fabrikken.
Liuzza, Marzia. 2018. Il grande viaggio di Pietro Querini: una ricerca tra storia e cultura. Avhandling, IULM University.
Merk: for øyeblikket kan ingen bilder eller malerier tilskrives Pietro Querini.
