Resultater fra den internasjonale dikterkonkurransen «Never Lose Hope»

Kategori for voksne forfattere

3. plass

«The shore within» av Elisabetta Vigo

JURYENS BEGRUNNELSE

Med intens enkelhet formidler disse versene håpets tyngde og kraft i de mest ekstreme situasjoner, og avslører hvordan ekte frelse springer ut av et indre valg om å stå imot, uten å la seg overvelde av fortvilelse. Håpet blir dermed ikke bare en forventning, men en stille kraft som gjør det mulig å nå kysten med mot.

Håpet er en gave som gir en konkret og varig styrke, i stand til å gi tyngde og retning selv i det dypeste mørket, og tilbyr et intenst og originalt bilde av indre frelse, der utgangspunktet og målet ikke sammenfaller i «noe», men i «noen».

Slik lykkes diktet med å gjøre Querinis historie aktuell: det er en krønike om menneskelig forlis der håpet ikke bare er et ønske, men et hardt valg om motstand; det er viljens seier over skjebnen. Frelse oppnås faktisk nå, når mennesket bestemmer seg for å forbli «menneske», standhaftig, uten å oppløses i hendelsen representert av vannet. Og det virkelige målet er ikke landet som nås, men rommet som åpner seg i oss etter å ha gjennomgått smerte.

2. plass

«Håpets sang» av Lena Jensen Glesnes

JURYENS BEGRUNNELSE

Diktet utmerker seg ved sin stemningsfulle stil, der naturbilder og rytme flettes sammen til en sang av dyp intensitet. Gjennom den symbolske dialogen mellom hav og himmel konstruerer forfatteren en visjon om håp som en felles og varig kraft, i stand til å motstå skyggen av nåtiden. Det poetiske ordet blir en reise som inviterer oss til å verne om menneskelighet, empati og tillit til fremtiden.

Med en lyrisk, ja nesten musikalsk intensitet flettes de intime og universelle dimensjonene sammen, og forvandler håpet til en felles sang som overskrider grensene for tid og rom og motstår verdens kaos, og inviterer til et mer bevisst og støttende menneskehet.

I dette perspektivet forstås den historiske ruten mellom Venezia og Lofoten som en metafor for de store samtidige globale utfordringene. Bildet av reisen mot en «ny horisont» lar oss fremkalle moderne stormer, der «naturens stemme» står i kontrast til «teknologigigantenes kyniske smil» og de «megalomaniske trompetene». Querinis seier er, i denne tolkningen, ikke bare å overleve havet, men å forbli menneskelig i en verden som tenderer mot dehumanisering.

Håp er faktisk ikke en spontan følelse, men en disiplin. Man må «holde fast» når støyen fra krig, lidelse og frykt – den «mørke kromatiske skalaen» – overdøver livets melodi.

1. plass

«Heaps of Blue» – Nicola Nardin

J

URYENS KOMMENTAR

Gjennom kraftfulle symboler som gitter, jern og betong gir dette diktet uttrykk for eksistensens kompleksitet og forvandler opplevelsen av motgang til en reise mot bevissthet og frigjøring. Det som i utgangspunktet fremstår som begrensning og lidelse, blir en mulighet for vekst og et fornyet perspektiv på virkeligheten. Det poetiske ordet lyser opp horisonten med et nytt blått, og viser hvordan selv de hardeste prøvelser kan gi opphav til et glimt av håp.

Det er en reise mot indre gjenfødelse, der håpet oppstår nettopp ved å kunne påbegynne en dyptgripende forvandling av ens livssyn og bevissthet.

Tekstens autentisitet ligger nettopp i denne forvandlingen: håpet er ikke abstrakt, men fremstilles som en jordnær, konkret reise som gradvis fører mot frihet, mot det blå. På samme måte er Querinis reise ikke tenkt som en fjern, støvete historisk hendelse, men som hver manns evige kamp for å vende tilbake til å være en «fri mann».

Kategorien Unge forfattere

3.^. plass

«Hope of a Shipwreck» av Yuri Leander Friedman, klasse 2 Montessori Istituto Dante Alighieri, under veiledning av Maria Ghelfi

JURYENS BEGRUNNELSE

Diktet kjennetegnes av en stor intensitet i bildespråket som levende formidler sorg og fraværet av glede. Likevel avslører det avsluttende paradokset, «håpet om forlis», et kraftfullt budskap: selv i de mest tragiske situasjoner spirer det alltid frem en seig form for håp, som er i stand til å åpne veien for gjenfødelse.

Juryen la merke til en uvanlig modenhet og en evne til å bryte med klisjeer om håp. Teksten skiller seg faktisk ut ved den intellektuelle motet den unge forfatteren viser: håp beskrives ikke som en forutsigbar «lykkelig slutt», men som styrken til å akseptere forliset av ens gamle tilværelse, slik at noe nytt kan skje.

Dette er en svært moden tolkning av Querinis eventyr: ikke en reise som endte dårlig, men et forlis som endte «bra». Dermed vender diktet tilsynelatende opp ned på betydningen av håp på en dristig og original måte, samtidig som det erkjenner at det er en ekstrem spenning – kanskje paradoksal for menneskeheten – som forvandler mørke og ødeleggelse til livets fruktbare jord, og dermed avslører en dyp følelsesmessig sannhet.

2. plass

«Tårer» av Aljosha Filicic, Nicolò Basso og Tito Vanzin, klasse 2 Montessori, Dante Alighieri-instituttet, med lærer Maria Ghelfi

JURYENS KOMMENTAR

Stilen i «Tears» er rå og kraftfull: korte linjer og levende bilder fremkaller smerte og tap. Likevel forvandler kontrasten til «Hope begins to sprout» sorg til gjenfødelse, og inviterer unge mennesker til å se livets prøvelser som begynnelsen på en reise mot en fremtid full av håp.

Diktet er slående på grunn av sin ekstraordinære evne til visuell syntese: det lykkes med å oversette Pietro Querinis epos til et bilde av universell gjenfødelse. «Gutten» som det refereres til i teksten, kan både være en ung Querini og en ung person i dag som står overfor sine egne vanskeligheter. Budskapet som de unge forfatterne formidler, er klart: fra asken og tårene springer energien til den viktigste reisen, nemlig den mot fremtiden.

Diktet får anerkjennelse for sin evne til å skildre forlis som en fase i veksten. Gjennom enkle, men dypt meningsfulle bilder forvandles virkeligheten av tap og den smerten det medfører til et utgangspunkt, slik at håpets frø kan spire med en indre styrke som inviterer oss til å begynne på nytt.

1.^plass 

«Together» av Emma og Teresa, klasse 1B, Dante Alighieri-skolen, sammen med læreren

Sara Bognolo

JURYENS KOMMENTAR

Diktet fremstår som en hymne til inkludering og håp, og viser hvordan samlingen av unike talenter kan skape en «større og dypere verden». Gjennom metaforen om skipet og forliset reflekterer det over hverdagens vanskeligheter og forvandler dem til muligheter for vekst, tilfeldigheter og gjenfødelse. Resultatet er en hymne til lykke som springer ut av håp og ser optimistisk mot fremtiden.

Det som skiller det ut, er skiftet fra «jeg» til «vi»: mens andre vinnende dikt fokuserer mer på smerte eller filosofisk refleksjon, feirer dette verdien av fellesskapet som den eneste sanne livbåten. Den enkle strukturen, klar og kommunikativ, gjør budskapet fra de unge forfatterne umiddelbart og tilgjengelig, helt i tråd med ånden i «Never Lose Hope»-konkurransen.

Diktet feirer dermed, i enkle og autentiske toner, håpet som bor i hver og en av oss og henter styrke fra fellesskapet, og forvandler alle vanskeligheter til en ny mulighet for gjenfødelse og tillit.

Spesiell omtale

«Håp er å tro og aldri gi opp», klasse 5A, Duca d’Aosta-skolen, med lærer Natascha Beatrice Eggert

JURYENS KOMMENTAR

Diktet fletter ord sammen som en virvelvind av energi og hyller håpet som en indre styrke kombinert med fantasi, likhet og optimisme. Gjennom et lekent språk oppmuntrer det barn til å tro på seg selv.

Det er et verk som umiddelbart formidler et positivt og universelt budskap, og gjør håpet til en kraft som er tilgjengelig for alle, i stand til å støtte, løfte og lede oss mot en bedre fremtid.

Det er nesten et manifest, ærlig og energisk, der de unge forfatterne kommuniserer med en entusiasme som avslører en ånd av sterkt samarbeid, hvis betydning fortjener å bli fremhevet og hyllet.

En hjertelig takk til alle deltakerne for å ha tolket konkurransens tema med slik dybde og følsomhet, og vist at håp er et lys som veileder oss selv i de tøffeste øyeblikkene